Stort behov for råd ved akutt skredfare

Sommeren 2007 ble blant annet Rollag i Numedal, Nesbyen i Hallingdal og Dokka i Nordre Land rammet av skred etter perioder med kraftig nedbør. Erfaringene viser at både politiet, kommunale etater, mediene og berørte privatpersoner har stort behov for varsling og faglige råd i forbindelse med skredsituasjoner.

Naturskadedagen på NGI (Norges Geotekniske Institutt) 27. september samlet nærmere 100 representanter for kommuner, fylkesmannskontorer, departementer og statlige etater til en temadag om kartlegging, varsling og sikring i forhold til ulike skredtyper i Norge. Det er kommunene som er det viktigste forvaltningsorganet når det gjelder begrensning av naturskader, men det generelle inntrykket etter både Naturskadedagen og de mange skredene sommeren 2007 er at mange kommuner er dårlig forberedt på å håndtere akutte skredsituasjoner. Den gode nyheten er at både varsling, beredskap og krisehåndtering kan bli bedre med forholdsvis enkle midler.

Den kraftige nedbøren flere steder på Østlandet i juli 2007 førte blant annet til at flere veier ble oversvømt og måtte stenges, og det gikk flere skred som forårsaket til dels store materielle skader. Erfaringer fra liknende tidligere episoder førte til at NGI opprettet en intern beredskap og publiserte et telefonnummer som ble sendt ut sammen med flomvarslene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I de mest hektiske periodene fikk denne "skredtelefonen" mer enn 50 henvendelser i døgnet, noe som viser at behovet er stort.

Mange av henvendelsene kom fra riksdekkende såvel som lokale aviser og radiostasjoner, som gjorde en uvurderlig jobb med tanke på å bringe informasjon ut til befolkningen. Men det kom også svært mange henvendelser fra blant annet kommunale tekniske etater samt berørte lensmanns- og politidistrikter, som alle trengte råd og vurderinger knyttet til skredfare, evakuering, stenging av veier og sikringstiltak.

Hvilke veier skal stenges eller åpnes? Er det nødvendig å evakuere folk, og hvor skal de evakueres? Kan det komme flere skred? Hvilke hus ligger i faresonen? Hvem skal betale regningen for nødvendige tiltak? Alt dette er spørsmål som kommunale etater uten erfaring med skredsituasjoner trenger hjelp til å få besvart.

NVE har et definert ansvar for å varsle flom og pålegge sikringstiltak, og etaten har økonomiske midler til å gjennomføre tiltak. Men når det gjelder varsling og beredskap i forhold til skred, er ansvaret for varsling og tiltak er spredt på mange offentlige organer, som til sammen er tilknyttet ca ti ulike departementer. Det finnes ikke noe overordnet ansvar for skredvarsling, skredberedskap eller dekning av utgiftene i tilknytning til dette. Resultatet er at både NGI og andre berørte parter må iverksette egne "ad hoc-løsninger" når uværet bryter løs.

I ettertid havner kommunene, politietaten og veimyndighetene ofte i diskusjoner om hvem som skal betale regningen for rådgivning og nødvendige tiltak. NGIs skredtelefon er en slik ad-hoc-løsning som riktignok har dekket et stort behov, men en bedre nasjonal organisering ville gitt helt andre muligheter for både varsling og beredskap.

Det hadde antakelig vært umulig å varsle på forhånd at det for eksempel kom til å gå et skred i lia bak Smedsgården pensjonat nord for Nesbyen natt til 9. juli. Men det som er mulig, er å opprette en enkel nasjonal beredskap og varslingstjeneste som trer i kraft når skredfaren er i ferd med å bygge seg opp.

Dette kan gjøres hvis en egnet faginstans får en bevilgning med tilhørende ansvar for å følge med på værradarbilder og nedbørsmålinger, og sende ut regionale varsler til berørte politimyndigheter og kommunale tekniske etater. Dette kan utløse enkle lokale tiltak som for eksempel inspeksjon av flomdigre bekker eller kulverter som er i ferd med å tette seg, og kommunene kan sørge for å ha maskiner og annet utstyr i beredskap.

Ansvaret for en god og tilpasningsdyktig areal- og byggesaksbehandling som kan redusere faren for naturskade ligger i kommunene, og det er grunn til å tro at kommunenes ansvar vil bli nærmere presisert i den revisjonen av plan- og bygningsloven som skal legges fram for Stortinget i 2008.

Det er også nedsatt et interdepartementalt embetsmannsutvalg som vurderer hvordan myndighetene kan få til en mer effektiv håndtering av risikoen knyttet til skred og skredfare. Dette utvalgets rapport skal være ferdig innen jul i år. NGI ser veldig positivt på det arbeidet som gjøres av embetsmannsutvalget, og har store forventninger til resultatene av dette initiativet fra Regjeringen.