Sørpeskred forårsaker hvert år store skader i Norge, men skredtypen er likevel forholdsvis ukjent fordi mange kaller dem snøskred eller bruker lokale navn. Sørpeskredene oppfører seg imidlertid helt annerledes enn snøskred; de kan forårsake store skader og komme helt overraskende, og de kan bli mer vanlige når klimaet endrer seg.

Det kan ofte være en svært tung jobb å rydde vekk de frosne massene etter et sørpeskred.

Det var nesten et under at menneskeliv ikke gikk tapt på riksvei 5 ved Kjøsnesfjorden i november 2004. Til alt hell ble ingen biler truffet direkte da det gikk mer enn 20 skred fra den bratte fjellsiden ned mot riksveien, men flere førere måtte rygge desperat for å komme unna skredmassene. Flere biler ble til og med sperret inne mellom to skred, men alt i alt slapp nesten 30 biler uskadd unna den dramatiske situasjonen. Til sammen 67 mennesker ble evakuert.

De fastboende i Bardu i Troms tenkte overhodet ikke på muligheten for skred, for kalenderen viste 23. mai og det var ikke en snøflekk å se. Men da temperaturen også i høyfjellet plutselig steg til over 20 varmegrader, gikk det nesten galt. Det lå nemlig fortsatt igjen store snømengder i høyder over 700 meter, og etter noen timer med sommervarme ble denne snøen mettet av smeltevann. Dette førte til at flere store og tunge skred med en blanding av snø og vann "sørpeskred" ble utløst i høyder mellom 900 og 1100 meter. Skredene feide tvers gjennom flere hundre høydemeter og forårsake store skader, forteller Erik Hestnes ved NGI.

Forskning gir sikrere veier
Både mennesker, bygninger, veier, jernbaner, kraftlinjer og ulike konstruksjoner er utsatt for å bli rammet av sørpeskred. Veinettet er imidlertid ekstra utsatt, og dette er bakgrunnen for at NGI og Statens vegvesen har gjennomført et større forskningsprosjekt på sørpeskred med utgangspunkt i Mo i Rana. Denne kommunen har vært rammet av flere store sørpeskred som både har rammet bebyggelse og stengt både E6 og Nordlandsbanen flere ganger, med fl ere omkomne. Prosjektet ga blant annet mer presise opplysninger om hvilke vær- og terrengforhold som kan utløse sørpeskred. De to samarbeidspartnerne har også nylig gjennomført et forprosjekt med sikte på å kartlegge hvordan broer og andre veikonstruksjoner må dimensjoneres for å stå imot mulige sørpeskred.

Men det er fortsatt behov for mer kunnskap om denne «ukjente» skredtypen. NGI har så langt utviklet kriterier for å identifisere potensielle fareområder og metoder for akutt skredfarevurdering. Men det som virkelig trengs nå, er å gjennomføre fullskalaforsøk i naturlige omgivelser for å utvikle og verifi sere beregningsverktøy og de resultatene vi har fått fra modellforsøk, mener Hestnes.

Like vanlig som snøskred
Sørpeskredene har vært lite påaktet som skredtype, men det er mye som tyder på at skader som følge av sørpeskred er om lag like vanlige som snøskredskader. Det har for øvrig vært vanskelig å kartlegge dette, fordi skredtypen har mange ulike navn i ulike distrikter. I mediene har vi sett sørpeskredene omtalt både som vårfl om, snøskred, flaumbylgje og flombekk. Ivar Aasen brukte for øvrig uttrykket «blåstøde» om «Snee som er opfyldt av Vand», forteller Hestnes.

Risikoområdene for sørpeskred skiller seg sterkt fra det som gjelder for snøskred. Mens snøskred vesentlig forekommer i forbindelse med skråninger brattere enn 30 grader, kan sørpeskredene ramme i mye flatere områder. 

- Vi har eksempler på at sørpeskred har truffet hus og gjort skader i områder med en gjennomsnittlig helning på bare fire grader, forteller Hestnes.
  
Det finnes også mange andre forskjeller mellom snøskred og sørpeskred. Utløsnings-mekanismene er for eksempel helt forskjellige, fordi sørpeskred vanligvis opptrer som følge av akkumulasjon av store mengder fritt vann i snødekket. Et karakteristisk trekk ved sørpeskredene er for øvrig at de vanligvis tar med seg all snø i de sentrale delene av skredløpet, i tillegg til både trær, busker og løsmasser. Dette fører til at både skredløpet og skredavsetningene ser mørke og skitne ut etterpå, mens snøskredmasser vanligvis er hvite og rene. Resultatet er uansett at metodene for skredfarevurdering og skredfarevarsling er helt ulike for henholdsvis snøskred og sørpeskred.

Klimaendringene øker faren
Potensielle startområder for sørpeskred er i dreneringsløp, terrengforsenkninger, myrer, vann og steder der snøbarrierer kan demme opp vann i snødekket. Store sørpeskred forekommer først og fremst ved kornet løs snø, men også i lagdelte snødekker i vårløsningen, når vanntilgangen er rikelig.

Sørpeskred kan forekomme i alle deler av Norge, men om vinteren er det Vestlandet og Nord-Norge som er mest utsatt på grunn av den kraftige lavtrykksaktiviteten. I innlandet, høyfjellet og andre områder med sein vår, er sørpeskred derimot mest knyttet til kraftig snøsmelting om våren.

Men de fleste sørpeskredene forekommer faktisk i oktober-desember. Disse skredene er imidlertid som regel mindre enn de som kommer senere på vinteren eller om våren, og forårsaker derfor ikke like store skader, forteller Hestnes.

Siden sørpeskredene er nært knyttet til kraft ig regn og snøsmelting, er det grunn til å vente seg flere sørpeskred som følge av klimaendringene. Klimaendringer kan også føre til at tidligere lite skredutsatte områder kan bli rammet av sørpeskred, eller at områder som før var mest utsatt for snøskred isteden blir utsatt for sørpeskred.

Ønsker fullskalaforskning
Skredforskeren Christian Jaedicke har nylig kommet tilbake fra Davos, der det ble gjennomført et skalert forsøk med vannmettet snø i en renne som var 30 meter lang og kunne heises helt opp til 45 graders vinkel. 

- Forsøket var grundig utstyrt med instrumenter som målte både kreft ene mot underlaget, hastighetsprofiler, flytehøyde og støtkreftene i enden av skredbanen. Vi ble faktisk veldig overrasket da vi så hvor store kreft er som ble målt, forteller Jaedicke.

Forsøkene i Davos ble gjennomført for å skape et grunnlag for å utvikle matematiske modeller for sørpeskred, og Jaedicke er enig med Hestnes i at det er nødvendig med fullskala forsøk for å lære mer om denne skredtypen. Moderne skredforebygging og -risikovurdering foregår i dag i stor grad ved hjelp av matematiske beregningsmodeller, og norske skredforskere ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder modellering av snøskred. De skreddynamiske forholdene og de kreftene som registreres ved sørpeskred er helt annerledes og betydelig større enn for snøskred.

- Et fullskala-anlegg kan med fordel lokaliseres i tilknytning til NGIs feltstasjon på Strynefj ellet, som allerede er godt utstyrt for å håndtere denne typen forskning, sier Jaedicke og Hestnes.

Store sørpeskredulykker i Norge

Det alvorligste sørpeskredet som er kjent i Norge rammet gården Krogsæter i Haram 18. februar 1850. Tolv mennesker mistet livet da et overraskende sørpeskred fra Fonnalaupet knuste to av de tre gårdsbrukene i grenda. På den ene gården overlevde en mann med to barn, mens kona omkom sammen med de tre andre barna.

Den rettslige høringen etter ulykken avklarte at skredet ble utløst etter at det hadde regnet lenge på snøen. En av de overlevende hadde vasset til skrevs i «blåstøde» for å redde overlevende. Det ble også fortalt at lufttrykket alene hadde vært sterkt nok til å blåse bygninger overende.

Sjånesheia i Rana kommune har vært åsted for flere sørpeskred. Den 27. og 28. januar 1981 gikk det til sammen seks sørpeskred som stengte både E6 og Nordlandsbanen. Det første skredet stengte veien og forårsaket en bilkø, og det neste skredet kastet fem biler av vegen. Tre personer døde umiddelbart, og fl ere andre ble hardt skadd. Det fjerde skredet knuste to bolighus og to hytter og forårsaket to dødsfall til. Det skredutsatte området er nå fraflyttet, og ca 20 hus er revet.
  
I det 20. århundret er det fire år som utmerker seg med særlig mange sørpeskred. Både 1928 og 1979 var det store sørpeskred over store deler av Vestlandet. I 1956 og 1981 ble Nordland-Troms hardt rammet av mange sørpeskred, som blant annet forårsaket ulykkene i Rana og togavsporing mellom Fauske og Bodø da persontoget sørfra kjørte inn i et skred.
  
I Kjøsnesfjorden i Jølster ble 35 biler sperret inne av hele 20 sørpeskred 16. november 2004. Til alt hell ble ingen av bilene truffet direkte, men flere førere måtte rygge desperat for å komme unna skredmassene.