Sikkerhet for redningsmannskaper i snøskredsituasjoner

Førsteprioritet ved snøskredulykker er å sende inn redningsmannskaper for å lete etter og berge de som er tatt av skredet. Men aller først må det vurderes om det er trygt å sende mannskaper inn i området, eller om det kan gå flere skred. Politiet og redningssentralene kan i slike tilfeller søke råd hos skredekspertene ved NGI.

Tre mennesker omkom i snøskredulykker i Norge vinteren 2006-2007, og det første dødsfallet i sesongen 2007-2008 skjedde på Kyrkjetinden i Ørsta 5. januar. Det er politiet som har ansvar for sikkerheten under redningsaksjoner etter snøskred, men polititjenestemenn kan ofte føle seg usikre når det gjelder å vurdere risikoen for nye snøskred i et område hvor det allerede har gått skred. Assistansetelefonen ved NGI er opprettet for å svare på blant annet slike spørsmål. Telefonnummeret er 993 03 000.

- Det som haster aller mest ved en snøskredulykke er å organisere redningsinnsatsen, og derfor er det ikke NGI som skal få den første telefonen når det har gått et skred som har tatt mennesker. Men hvis vi kanskje får den andre eller den tredje telefonen, kan vi svare på om området er trygt før redningsmannskapene beveger seg inn i området. I slike tilfeller kan vi bygge på generelle kunnskaper om skred og konkret informasjon om de dagsaktuelle forholdene i skredområdet, forteller skredekspertene Christian Jaedicke og Kjetil Brattlien ved NGI.

Departementet dekker kostnader
Polititjenestemenn og ansatte ved redningssentralene er godt trent i å vurdere sikkerheten ved utrykninger til for eksempel trafikkulykker eller skipsforlis, men ved snøskredulykker er det andre og mer kompliserte vurderinger som må foretas. Derfor dekker Justisdepartementet fortsatt, i henhold til et skriv fra 1978, kostnadene hvis NGI tilkalles for å assistere når det har gått skred og det er aktuelt å sikre liv og eiendom.

Det er i så fall politimesteren eller hovedredningssentralen som formelt må kontakte NGI. Skrivet kan ikke brukes forebyggende, dvs at lokale myndigheter eller private i utgangspunktet må betale for en eventuell utrykning hvis det ikke allerede har gått skred.

- Vi har for øvrig en selvstendig interesse av å bli varslet når det har gått snøskred. Vi er nemlig svært aktive når det gjelder skredforskning, og NGI vil gjerne ha muligheten til å komme tidlig inn i et skredområde for å undersøke hva som har skjedd. Vi har derfor bestemt oss for at vi alltid skal gi et svar når vi blir oppringt fra politiet eller redningssentralene, sier Jaedicke.

Skredfare 3 krever flest liv
NGIs skredeksperter presiserer for øvrig at de fleste dødsulykkene faktisk skjer ved Skredfare 3 (Markert skredfare), og ikke ved Skredfare 5 (Meget stor skredfare) Den internasjonale skredfareskalaen går fra Skredfare 1 (Liten skredfare) til Skredfare 5.

- Det er viktig å være klar over at de fleste dødsulykkene faktisk skjer ved Skredfare 3. Årsaken er at det som regel ikke er folk i fjellet ved Skredfare 5, fordi været er så dårlig at de fleste holder seg innendørs. Men ved Skredfare 3 er det fortsatt mulig å gå tur, og da øker risikoen for å bli tatt av skred hvis man for eksempel beveger seg ut i bratte heng eller andre skredfarlige områder, forteller Brattlien.

Skredfareskalaen forteller altså om faren for at det skal gå et skred, ikke om faren for at mennesker skal miste livet. De fleste skredulykkene skjer ved at skiløpere selv utløser skredet, og dette skjer oftest ved Skredfare 3. Dermed vil også de fleste redningsaksjonene foregå ved Skredfare 3, som på den bakgrunnen gir grunn til ekstra aktsomhet.

Informasjon om snøskred finnes på http://www.snoskred.no/.