Vurdering av radioaktivitet ved Søve gruver

NGI og Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), har kartlagt kostnader og omfang ved eventuell senere opprydning av radioaktivt materiale ved Søve gruver i Nome i Telemark. Gruvene ble drevet av Norsk Bergverk i perioden 1953 - 1965.

Gruvedriften besto i utvinning av metallet niob (Nb) og medførte store mengder avfall i form av knust stein/bergarter og slagg. Både steinavfallet og spesielt slagget er anriket med de radioaktive elementene uran (U) og thorium (Th), samt deres radioaktive datterprodukter. I tillegg inneholder både bergartene og avfallet tungmetaller.

Prosjektet som NGI og UMB har utført på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD), omfatter gjennomgang av eksisterende data, supplerende data og vurdering av relevante tiltaksalternativer.

Resultatene viser at ekstern gammastråling og radonemisjon gir dosebidrag i området ved Søve gruver. Resultatene tilsier at både ekstern gamma- og radonemisjon bør kartlegges videre i området som er berørt av avfall fra Søve. For tungmetaller er det påvist arsen over akseptkriteriet i et lokalt område. I henhold til risikovurderingen anbefales det å fjerne masser som overskrider akseptkriteriene.

Tre ulike tiltaksalternativer er konsekvensvurdert:

• Null-alternativet innebær en midlertidig sikring av områder med forhøyede stråleverdier ved å inngjerde området og dermed hindre tilgjengeligheten. Tiltaket vurderes som et midlertidig.
• Lokal løsning som innebær etablering av en høykvalitetstildekking i det område med høyest stråleverdier. Andre områder med lavere aktivitet tildekkes ved bruk av en enklere tildekkingsløsning.
• Ekstern løsning innebær at masser med høy aktivitet fjernes fra området og deponeres i eksternt godkjent deponianlegg. Områder med mindre aktivitet tildekkes med lokale (eller eksterne) masser.

Den største usikkerheten er hvordan grad av forurensning skal klassifiseres i henhold til regelverk og kommende forskrift, spesielt hvor friklassegrensen skal ligge (åpent for allmennheten). Statens strålevern er ansvarlig for den kommende forskriften. 

Det finnes per i dag ingen lover eller forskrifter som regulerer naturlig radioaktivitet i miljøet. For å beskytte mennesker mot ioniserende stråling fra virksomheter har Statens strålevern fastsatt grense for stråledose på 1 mSv/år for allmenhenten. I tillegg gjelder kravet om at stråledoser skal holdes så lavt som mulig, når en tar sosiale og økonomiske forhold i betraktning (ALARA prinsippet).

Rapporten som er oversendt NHD kan lastes ned her.