Kvikkleireskred skyldes oftest mennesker

Det var et stort hell at ingen menneskeliv gikk tapt i kvikkleireskredet i Lyngen 3. september. En mulig konklusjon er allerede klar: Kommuner og tiltakshavere kan bidra til å unngå mange kvikkleireskred, rett og slett hvis de følger eksisterende påbud og retningslinjer.

Området i Lyngen utsatt for kvikkleireskredet 3. september. Terrenghelningen fra sjøkanten og opp i det området skredet gikk er relativt beskjeden. Slike skred utløses typisk i nærheten av sjøkanten og utvikler seg bakover ved at store flak løsner og faller ut. Leira omrøres og flyter nedover. Dette skjer ganske hurtig. Foto: NVE/Andrea Taurisano.

Det er for tidlig å konkludere om årsaken til kvikkleireskredet i Lyngen, men det er allerede fastslått at en entreprenør hadde dumpet steinmasser ved skredområdet i ukene før raset. Skredområdet ligger i strandsonen i et område der tykke leiravsetninger er kartlagt, og NGIs erfaringer gjennom mange år viser at langt de fleste kvikkleireskred i slike områder blir utløst av anleggsarbeider, utfyllinger eller andre menneskelige aktiviteter. Disse skredene skyldes altså ikke klimaet, men dårlig planlagte anleggsarbeider.

Av store kvikkleireskred i strandsonen (på størrelse med Lyngen-skredet eller større) de siste 40 årene er ca 75 prosent utløst av mennesker. De fleste skredene i strandsoner kunne vært unngått hvis kommunene og tiltakshaverne fulgte plan- og bygningslovens eksisterende påbud og retningslinjer. Regelverket er nemlig ganske enkelt: I områder med det som kalles marine avsetninger, skal kommunen pålegge tiltakshaver å foreta de nødvendige grunnundersøkelser og vurdering av stabiliteten, slik at tiltaket kan gjennomføres på en sikker måte. Dette er beskrevet i publiserte retningslinjer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Skredet i Lyngen kunne neppe vært forhindret med mer kartlegging, for de eksisterende geologiske kartene viser allerede - ordrett - at det aktuelle området er dekket av "tykke marine avsetninger". Med andre ord: Her skulle det ikke vært igangsatt anleggsarbeider uten en forutgående grunnundersøkelse og stabilitetsvurdering.

Norge har mange små kommuner med tilhørende små tekniske etater, som kanskje ikke alltid har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å håndtere potensielt risikofylte byggesaker. I slike tilfeller bør kommunene søke samarbeid med geotekniske fagmiljøer. I tillegg bør Staten nå vurdere om det er mulig å bistå kommunene på dette området. Slik kan vi kanskje unngå det virkelig store kvikkleireskredet som krever mange menneskeliv i fremtiden.

Det er ingen nyhet at anleggsarbeider i marine avsetninger kan utløse kvikkleireskred. Vi har vel alle skredet i Kattmarka i Namsos i 2009 friskt i minne, der anleggsarbeid på veien utløste skredet. Det største kvikkleireskredet som har rammet Norge i løpet av de siste 100 årene, Rissa-skredet i Sør-Trøndelag i april 1978, ble utløst av arbeid med et utbygg på en driftsbygning. Utgravd masse ble deponert i strandsonen og startet skredet. Sju gårdsbruk og fem bolighus ble tatt av skredet, og én person omkom. Siden midt på 1800-tallet har ca 150 mennesker mistet livet i kvikkleireskred i Norge.

Skred truer liv og verdier i Norge. Siden midt på 1800-tallet har ca 1550 mennesker omkommet i snøskred, 150 i kvikkleireskred, og 175 i fjellskred med flodbølger. Les mer om skred og skredfare.