CO2 påvirker reservoarenes egenskaper

Hvis CO2-lagring skal bidra til å dempe drivhuseffekten på lang sikt, må den lagrede gassen holde seg på plass i deponiene i flere tusen år. Hensikten med NGIs forskningsprosjekter er derfor å øke forståelsen for hvordan CO2 påvirker de geofysiske egenskapene til reservoarbergarter.

Røntgenkanonen til venstre sender røntgenstråler gjennom trykkbeholderen i midten. Strålene går gjennom sandsteinen som er inni trykkbeholderen og registreres på panelet til høyre.

Forståelsen for hvordan CO2 påvirker de geofysiske egenskapene er nødvendig informasjon for å kunne overvåke oppførselen til CO2 nede i reservoaret og oppdage mulige lekkasjer ved hjelp av seismiske og elektromagnetiske metoder. I det pågående arbeidet fokuseres det på hvordan lydhastighet og elektrisk motstand påvirkes av naturlig lagdeling i sandsteinen og hvordan CO2 strømmer gjennom porene.

NGI har derfor utviklet et avansert laboratorieoppsett hvor røntgenstråler sendes gjennom bergarten. På den måten kan vi avbilde væskefordelingen inne i porene i porøse bergarter. Samtidig måler vi bergartens geofysiske egenskaper som akustisk lydhastighet (trykk- og skjærbølger) og elektrisk motstand (resistivitet). Det har også blitt utviklet nye metoder for å karakterisere hvor tett takbergarten er ved å måle oppsprekkingen. Slik kan man vurdere egnethet til fremtidige geologiske CO2-lagre.

Les mer om dette i en artikkel på GEO365.no.

Deponering av CO2 i undergrunnen kan bidra til å redusere de globale klima- endringene. Men det må utvikles helt nye teknikker og metoder på området. Les mer om dette på NGIs temasider om CO2-lagring. Her gir vi deg et overblikk over forskningen vi er innvolvert i på CO2-området. Les mer.