Alunskifer byr på utfordringer

Alunskifer vil alltid være et problem i Oslo-området siden bergarten forårsaker bygningsskader og sur avrenning til vassdrag og grunnvann. I tillegg inneholder alunskifer uran som danner radon. 

Bygging i område med Alunskifer byr på utfordringer. Her i Akersgata i Oslo.

Forskningsprosjektet "Black Shale" der NGI har vært prosjektleder har kommet frem til klassifisering av ulike alun- og svartskifre, konkrete tiltaksløsninger knyttet til prosjektering på alunskifer og kriterier for håndtering av bergarten.

Svartskifer er betegnelsen på en gruppe bergarter som ble dannet for ca 500 millioner år siden. Svartskifer omfatter blant annet oljeskifer og alunskifer, og den sistnevnte er utbredt i store deler av Oslo-feltet fra Skien og nordover til Hamar og Brøttum.

Alunskiferen kan ligge rolig i undergrunnen i millioner av år uten å skape problemer, men sprenging og utgraving fører ofte til at alunskiferen begynner å forvitre når den kommer i kontakt med luft og vann. Forvitringen kan føre til svelleskader og frigjøring av tungmetaller (forurensning). Svellingen har forårsaket store bygningsskader i mange bygårder i Oslo-området. Legger man steinmasser fra alunskifer i en åpen fylling vil svovelforbindelsene i skiferen oksidere til svovelsyre som løser ut miljøproblematiske tungmetaller i avrenningen fra deponiet. Detter gir en giftig avrenning med utfelling av store mengder jernfarget slam. Slik avrenning kan drepe fisk, bunndyr og planter i bekker og vassdrag nedstrøms fyllingen samt ødelegge lokalt grunnvann.

Trenger nytt deponi
Norges forskningsråd vedtok derfor å støtte "Black Shale" som et brukerstyrt innovasjonsprosjekt i 2006. Prosjektet ble avsluttet i 2009, og fra avslutningskonferansen i mars 2010 oppsummerer prosjektlederen Kim Rudolph-Lund noen av de viktigste resultatene:

• Det kan ofte være svært vanskelig å se forskjell på problemfri svartskifer og problematisk alunskifer, og Black Shale prosjektet har derfor utarbeidet en metode for identifisering av alunskifer i tre ulike fareklasser. NGI og Statsbygg, som var prosjektansvarlig, har også foreslått nye retningslinjer for håndtering av alunskifer og metoder for reduksjon av eventuelle skadevirkninger.
• Det er kun et godkjent deponi for alunskifer i Norge: Langøya deponi utenfor Holmestrand.  På grunn av stadig byggeaktivitet i Oslo-området er det behov for et nytt deponi som fortrinnsvis bør ligge nærmere Oslo. Et nytt deponi må være spesielt tilpasset mottak av alunskifer og bygges i tråd med anbefalingene i prosjektet. Næringslivet bør snarest søke Fylkesmannen om konsesjon til å etablere et nytt deponi.

Erfaringene og resultatene fra Black Shale prosjektet vil bli publisert på en ny internettside, blackshale.ngi.no , i løpet av våren 2010. Både representanter for Norges forskningsråd, myndighetene og byggebransjen uttalte seg rosende om prosjektets resultater under sluttkonferansen. Samarbeidspartnere i prosjektet har vært Bioforsk, Multiconsult, Statens veggvesen, Løvlien Georåd, NTNU, SWECO, UiO, NGU, SINTEF og Veidekke.