Alunskifer - bergartenes sorte får

Det er stort behov for godkjente deponier for alunskifer - en bergart som kan sove fredelig i flere hundre millioner år, men den kan bli både sur, giftig og kostnadsdrivende hvis den graves opp eller forstyrres på andre måter.

Dette sier sier Kim Rudolph-Lund ved NGI, som har ledet alunskifer-prosjektet "Black Shale", som nylig ble avsluttet. Alunskifer og den beslektede svartskiferen er i utgangspunktet naturlig forekommende bergarter.

De fleste bergarter kan graves opp og sprenges i stumper og stykker uten at de forandrer egenskaper, men alunskifer kan reagere på en måte som gjør at den passive bergarten blir til en aktiv forurensningskilde. Alunskifer inneholder også en rekke giftige tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel og sink, men også arsen, uran og kvikksølv.

Svovelsyren fører til at tungmetallene i alunskiferen løses ut og havner i avrenningsvannet, som kan ødelegge lokale grunnvannsforekomster eller drepe både fisk, bunndyr og planter hvis vannet kommer ut i et vassdrag.

Les mer om dette i en artikkel på forskning.no.