Liten fare for videre skredutvikling i Esp

Etter kvikkleireskredet 1. januar 2012 ved Esp på Byneset utenfor Trondheim, fikk NGI i oppdrag fra NVE å bistå med å vurdere videre skredfare og konsekvenser av skredet for omkringliggende områder.

  
Bilde av skredområdet fra luften (foto: Scanpix) og tilsvarende kart med omriss av skredgrop i blått og avsatte skredmasser i rødt (laget av NVE).  

På bakgrunn av befaring i området og vurdering av data fra tidligere grunnundersøkelser og undersøkelser etter skredet 1. nyttårsdag, har NGI utarbeidet en foreløpig vurdering i et Teknisk notat til NVE. Her konkluderer NGI at de anser det for å være liten fare for at skredet skal utvikle seg noe vesentlig videre.

Hovedbegrunnelsen for dette er at det erfaringsmessig aldri har skjedd noen ny og vesentlig skredutvikling mer en noen timer eller maksimalt et døgn etter at større kvikkleireskred har gått. I tillegg er topografien og grunnforholdene i de nærmest tilliggende områdene gunstig. For de omkringliggende områdene med gårdsbebyggelse har skredet ingen direkte betydning for skredfaren.

 
Oversiktskart til venstre, med beliggenhet av skredet (rød sirkel) og Trondheim by i høyre billedkant. Til høyre er vist kartutsnitt fra faresonekartlegging utført av NGI i 2004/2005. Skredgropens beliggenhet er vist med grønt omriss. Mørk rød farge er sone med høy faregrad, lyserød er sone med middels faregrad.

Noe behov for sikring
Store deler av skredkanten er ganske steil, og man må forvente at det vil skje en viss avskalling og mindre utglidninger langs denne i tiden fremover, hvis ikke motvirkende tiltak gjennomføres. NGI anbefaler derfor at området innenfor ca. 50 m avstand fra skredkanten blir avsperret for alminnelig ferdsel. Denne grensen kan antagelig innsnevres noe etter snøsmeltingen er over og situasjonen har stabilisert seg noe mer, antagelig omkring midten av mai måned. Da kan også skredkantene jevnes ut. På litt lengre sikt mener NGI det vil være mulig å planere skredgropen slik at området igjen kan benyttes for jordbruksformål.

NGI tilråder at det skredavsatte materialet nedover ravinene får bli liggende. Det anbefales likevel at ravinene ryddes for trær og røtter, og at det i den sammenheng også sørges for etablering av et nytt og erosjonssikkert bekkeløp omtrent der det var før. Dette for å unngå  at bekken får grave seg nytt løp inn i de naturlige skråningene langs bekkeløpet. I ravinene som er delvis fylt med skredmasser vil skredfaren derved være vesentlig redusert.

NGI anbefaler også at man ser noe nærmere på skredfaren langs bekkeravinene nordvest og nordøst for skredgropa. Selv om ikke skredfaren her er større enn hva den var rett forut for skredet 1 januar, kan det vise seg ønskelig å redusere skredfaren i deler av dette området , primært i form av sikring mot erosjon.