Færre kvikkleireskred fra 1990

Siden 1970-tallet er mer enn halvparten av alle større kvikkleireskred utløst av menneskelig inngrep eller aktivitet. Av naturlige årsaker som medfører kvikkleireskred er erosjon i elver og bekker viktigst.

Bilde fra Byneset i Trondheim som viser skredkanten i bakgrunnen etter kvikkleireskredet 1. nyttårsdag 2012 (foto Scanpix)

Typiske menneskelige årsaker til kvikkleireskred er bakkeplanering i jordbruket, byggeaktivitet, samt veianlegg i nærheten av grunnforhold med kvikkleire. En av årsakene for opprettelsen av NGI i 1950/1953 var nettopp behovet for å øke forståelsen og kunnskapen knyttet kvikkleire og skred i tilknytning til slike grunnforhold.

På 1950-og 60 tallet skjedde vi mange naturlig utløste kvikkleireskred, selv om menneskelig aktivitet også var inne i bildet da. Skredene har skjedd i alle årstider, men med en topp om våren. Det er usikkert hva dette skyldes, men flom knyttet til snøsmelting kan være en faktor, muligens sammen med jordbruksaktivitet og anleggsvirksomhet.

Etter kvikkleireskredet i Rissa i april 1978 ble det igangsatt en omfattende kartlegging av kvikkleireområder i Norge med potensiell skredfare. Denne kartleggingen er utført av NGI, på oppdrag først av  Statens naturskadefond, deretter var Statens Kartverk oppdragsgiver i en periode, så NGU i noen år, før ansvaret ble overtatt av NVE i 2009. Siden 2000 har NGI også laget risikokart i tillegg til faresonekartene. Grunnlaget for å identifisere kvikkleiresoner er forekomst av marin leire, topografiske forhold og resultater fra grunnboringer. Følgende topografiske kriterier er lagt til grunn for å identifisere mulig skredfarlige kvikkleiresoner:

• Jevnt hellende terreng brattere enn 1:15
• Terrenghøydeforskjell på 10 meter eller mer
• Maksimallengde på skred på 15 x skråningshøyde.

Eksempel på kvikkleirerisikokart Gardermoen (utsnitt): De ulike rødfargene angir risikoen for utløsning av kvikkleireskred (Kilde: skrednett.no)

Kartene er først og fremst et grunnlag for å avgrense aktsomhetsområde for kvikkleireskred og for fastsetting av soner med potensiell skredfare på kommuneplannivå. De kartlagte kvikkleiresonene er områder der det må vises særlig aktsomhet.

Fra 1990 tallet ser vi en nedgang i antall store kvikkleireskred. Dette har trolig flere årsaker, men viktig er lærdommen og bruken av aktsomhetskartene fra kvikkleirekartleggingen. Det er blitt økt fokus og bedre kunnskap og forståelse av problemene og faren knyttet til kvikkleireforekomster. Arbeidet med kartleggingen har også resultert i retningslinjer for hvordan inngrep i kvikkleireområder skal gjennomføres og hvilke undersøkelser som kreves i forhold til vurdert risiko (f. eks. grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger).

Som et resultat av kvikkleirekartlegging og ingeniørmessige betraktninger, samt vassdragsreguleringer, er det mange steder utført omfattende sikringsarbeid som skal forhindre kvikkleireskred, spesielt erosjonssikring i og langs vassdrag (langs Drammen- og Skiens-vassdraget). NVE har vært en sterk pådriver for dette arbeidet, og også i stor grad utført sikringsarbeidene.

Se mer informasjon om skred og skredfare her.