Risiko:
Uttrykk for den fare som uønskede hendelser
representerer for mennesker, miljø eller
materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved
sannsynligheten for og konsekvensene av de
uønskede hendelsene.
Risikoanalyse:
Systematisk fremgangsmåte for å beskrive
og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres
ved kartlegging av uønskede hendelser, og
årsaker til og konsekvensene av disse.
Risikovurdering:
Sammenligning av resultater fra
risikoanalyser med akseptkriterier for risiko og
andre beslutningskriterier.
Risikovurderingen kan også benyttes til å
avklare om tiltaket mest hensiktsmessig kan
utføres i forbindelse med kilden, eller om
spredningsveien skal avskjæres eller om tiltaket
skal hindre eksponeringen. Et tiltak som hindrer
eksponeringen kan for eksempel være aktuelt i
situasjoner der kilden ikke lar seg fjerne og en
utlekking over tid må aksepteres.
Risikovurdering
- system og verktøy
Plan- og
bygningsloven i Norge stiller krav om utredning
av konsekvenser for miljø, naturressurser og
samfunn i sammenheng med større utbyggingssaker.
En
forurensing i grunnen kan ved spredning komme i
kontakt med og eventuelt gi skader på menneske
eller miljø.
En
grunnforurensing har, som vist på figuren, tre
sentrale spredningsveier som kan føre til
eksponering av mennesker og miljø:
- Flyktige
forbindelser kan gå over i poreluften og
ved diffusjon nå overflaten. (A)
- Vannløselige
forbindelser kan gå over i porevannet og
deretter spres videre med grunnvannet. (B)
- Forurensingen
kan spres som partikler ved binding til
jordmatriksen. (C)
Risikovurdering av
forurenset grunn krever kunnskap om human- og
økotoksikologi, jordkjemi og hydrogeologi, samt
verktøy for systematisering av problemstillinger
og beregning av belastning.
Sentrale
elementer i en risikovurdering
Risikoen forbundet
med en grunnforurensing avgjøres av samspillet
mellom elementene; kilde, spredning og mottaker.
En risikovurdering skal gi nok informasjon til å
kunne fatte de rette beslutningene i forhold til
nødvendingheten for avbøtende tiltak. Føre var
prinsippet er grunnleggende og viktig i denne
sammenhengen.
Verktøy
for utførelse av risikovurdering
Systematisering av risiko i et flytskjema kan
vise hvor det foreligger størst risiko for at
mennesker eller miljø kan eksponeres for
forurensingen.
Skjemaet benyttes
også for å begrunne hvorfor enkelte mulige
spredningsveier utgjør liten eller ingen risiko
og derfor ikke blir videre fulgt opp. Det er
utviklet PC-modeller for beregning av risiko for
humane helseskader, og økotoksikologiske tester
som kan beregne effekt på organismer. Det finnes
også en rekke modeller for transport og
spredning av forurensinger med grunnvannet.
Resultatet fra risikoanalysene vurderes ofte mot
grenseverdier som beslutningsgrunnlag for
eventuelle tiltak. Der grenseverdier ikke
foreligger, eller av andre grunner ikke er
ønskelig å bruke, kan beslutningskriteriene
knyttes opp mot egenskaper som mobilitet og/eller
toksisitet. En slik vurdering kan illustreres i
forbindelse med en lokalitet der det ble avdekket
1.500m3 med porøs, forbrent aske fra destilasjon
av kull for fremstilling av gass. De kjemiske
analysene viste et PAH-innhold på opp til 1300
mg/kg. Grensen for masser som skulle forbrennes
var satt til 200 mg/kg PAH, mens øvrige masser
kunne deponeres på godkjent deponi. Det ble
besluttet å avklare massenes toksiske egenskaper
og utlekkingspotensiale som begge viste seg å
være lave. Det ble dermed besluttet at massene
kunne legges på godkjent deponi og
behandlingskostnadene ble dermed kraftig
redusert.
Tilbake til toppen av siden
|
