Måling og analyse  -   Miljøgeofysikk

Kartlegging og overvåking av forurenset grunn og deponier blir tradisjonelt gjennomført ved graving, boring og prøvetaking av jord og grunnvann. Undersøkelsen blir utført i "representative" punkter ut fra den kunnskap som foreligger om forurensningsproblemet. Det har derfor vært et behov for å utvikle nye metoder som på en effektiv måte kartlegger og avgrenser forurensede områder fra terrengoverflaten. Ideelt sett bør geofysiske metoder gi alle data som er ønsket, men de kan også gi grunnlag for mere detaljerte undersøkelser og for interpolering mellom punkter.

Følgende geofysiske metoder er testet:

• Magnetometri for påvisning av objekter i grunnen.
• Geo-elektriske metoder som måler variasjon i elektrisk spesifikk motstand/variasjon i ioneinnhold i porevannet.
• Elektromagnetiske metoder som måler variasjon i elektromagnetisk spesifikk motstand/variasjon i ioneinnhold i porevannet og større metallobjekter.
• Seismiske metoder som måler variasjon i tetthet og lydhastighet.
• Georadar som måler variasjon i dielektrisitetskonstant/variasjon i vannmetning.

Eksempler på bruk av magnetometri, geo-elektriske og
elektromagnetiske metoder fra et område på Fornebu.

Forsøk på tolkning av et georadarprofil fra Gassverktomta i Oslo

Metoder og anvendelse
For å få et best mulig bilde av grunnforholdene er det ofte hensiktsmessig å kombinere metoder som måler forskjellige parametre. For eksempel kan store konsentrerte sigevannsutslipp i et grunnvannsreservoar ikke kartlegges med seismikk, mens elektriske egenskaper vil kunne registrere dette. Motsatt kan en gasslomme i en avfallsfylling ikke kartlegges med elektriske metoder, mens refleksjon av seismiskebølger vil kunne avsløre dette.
NGI har med støtte fra blant annet NFR utviklet og forbedret en type georadar for undersøkelser innen geoteknikk og bergmekanikk. For kartlegging av deponier og forurenset grunn, har georadaren vært en effektiv metode i områder med sand og grus. Eksempler er avgrensing av gamle avfallsdeponier i gjenfylte elveleier, innsamling av informasjon om lagdeling, grunnvannsnivå. I forbindelse med opprensking på den gamle gassverktomta i Oslo ble georadar benyttet til å kartlegge gamle fundamenter og installasjoner i grunnen.
NGI-radaren‘s antenner kan utformes etter behov og problemstilling, og kan også benyttes i borehull med muligheter til å gjennomføre tomografiske målinger mellom et hull og overflaten, eller mellom to borehull. Prinsippet blir nå benyttet til å overvåke mulige forurensninger i fjellranden rundt spesialavfallsdeponiet til NOAH på Langøya, Holmestrand.
De fleste geofysiske metoder og utstyr er vel utprøvet på mange spesialområder. Men innen miljøteknisk kartlegging. har flere av metodene klare begrensninger ved f.eks. høyt saltinnhold i porevannet. Ingen av metodene kan identifisere tynne skikt med olje eller andre tilsvarende forurensninger. Metodene kan derimot detektere endringer i grunnen (grunnvannet) som kan være en følge av forurensning. I feltforsøk har det vist seg å være mulig å oppdage utslipp fra en tønne, ved hjelp av tomografiske målinger.

FoU-behov
Det er behov for å forbedre utstyret slik at det blir mer følsomt, eller at det spesialiseres for å kunne identifisere spesielle forurensninger.
De siste årene er det utviklet en del miljøsonder som presses ned i grunnen, og som registrerer forskjellige kjemiske og fysiske parametre in situ. Slike målinger kombinert med geofysiske overflatemetoder kan være nyttige metoder.

Tilbake til toppen av siden.

Telefon:  22 02 30 00  -  Fax:  22 23 04 48
Vakttelefon snøskred (vinterhalvåret):  94 15 33 46
Adresse:  NGI, Postboks 3930 Ullevål Stadion,
N-0806 Oslo, NORGE
Besøksadresse: Sognsveien 72, Oslo N-0855 Oslo
Kontakt: webmaster@ngi.no

Copyright © 1997-2002 NGI Norges Geotekniske Institutt

NGI cannot be held responsible for technical or financial commitments made in this electronic document.