Da NGI foreslo et Strategisk Institutt Program
(SIP) innen miljøteknologi knyttet til
grunnforurensning i 1992, forelå det en
oversiktskartlegging fra forurensnings
myndighetene som utpekte 1500 - 2000 lokaliteter
i Norge der det var deponert miljøskadelig
avfall. Erfaringen fra andre land tilsa at dette
antallet ville øke med tiden.
Et realistisk ambisjonsnivå for opprydding anslo
et investeringsbehov på 2-3 mrd. kroner innen
år 2000 for å rydde på de 450 alvorligste
lokalitetene.
Det var derfor et stort behov for å øke
kompetansen på fagområdet slik at de mest
kostnadseffektive og miljøforbedrende
løsningene ble satt inn. Sommeren 1992 forelå
det også forpliktende vedtak fra
Rio-konferansen, og mulighetene for eksport av
kompetanse og teknologi innen dette feltet var
gode.
Ser man resultatene fra dette Strategisk
Institutt Program i forhold til målsetningene
for programmet som ble satt opp i 1992, har vi
lykkes i stor grad. Det er grunn til å minne om
at fagområdet og kunnskapen om forurensning i
grunnen er i sterk utvikling, slik at en
målformulering for et stort utviklingsprosjekt
vil endres i løpet av en periode på 5 år.
Målsetning
De overordnede målsetningene for dette
forskningsprosjektet lå i forpliktelsene som ble
nedfelt i Rio-konferansen, og de målsetningene
norske myndigheter beskrev i SFT rapport 92.32:
"Handlingsplan for opprydding av deponier
med spesialavfall, forurenset grunn og
forurensede sedimenter". Målet for planen
var at faren for alvorlige forurensningsproblemer
fra de kartlagte områdene skulle være redusert
til et minimum innen år 2000. For å oppnå
dette ble følgende mål formulert for FoU
programmet:
- Styrke
metode- og beslutningsgrunnlaget for
miljøforvaltning i Norge og definere
kvalitetskrav og kriterier for
kartlegging av forurensning, forebyggende
tiltak og rehabilitering.
- Utvikle
tjenester, metoder og produkter som kan
forebygge, overvåke og redusere
miljøbelastninger.
- Skape
teknologigrunnlag for at norske bedrifter
skal kunne komme inn på det
internasjonale markedet og bidra til å
løse de store miljøproblemene, f.eks. i
Øst Europa.
Resultater
Arbeidet i
prosjektet har blitt gruppert i tre
hovedområder:
Måling og
analyser
Målsetningen i arbeidet har vært å finne frem
til metoder som minsker behovet for prøvetaking
ved at målinger utføres in situ. Metodene som
har inngått er:
- Geofysisk
kartlegging
- Miljøsondering
- Diskret
prøvetaking
- Felttester og
analyser
- Biosensorer
Vårt arbeid har
vist klare gevinster ved riktig bruk av disse
metodene, og det er påvist store potensialer for
videre utvikling. Under prosjektet har NGI bygget
opp et slagkraftig miljølaboratorium til
forskningsformål og modell forsøk.
Risikovurdering
Risikovurdering av forurensning i grunnen består
av en karakterisering av stoffene, bl.a. hvilke
effekter de har i naturen, hvilke mekanismer og
medier kan løse ut og spre stoffene og hvilke
kontakt med spredningen kan forventes. Følgende
tema har vært behandlet:
- Risikoanalyse
generelt
- Risikomodeller
- Økotokstester
- Grunnvanns-
og spredningsmodeller
Det er et arbeid i
gang for å utarbeide et norsk system på dette
området. NGI deltar i arbeidet, og har gjennom
SIP- programmet tilført grunnleggende
kunnskaper. Når det gjelder grunnvanns- og
spredningsmodeller, har vårt arbeid hovedsaklig
vært knyttet til transport og spredning av luft
i grunn og grunnvann som en del av biologisk
behandlings-teknologi.Videre har det blitt
utarbeidet en status for tilgjengelige modeller
for transport i grunnvannet.
Tiltaksmetoder
Tiltak i forurenset grunn utføres for å
fjerne eller redusere forurensningen til et
tilfredstillende nivå i forhold til
miljøkvaliteter og sansynlige bruksinteresser
for areal og resipient. På bakgrunn av
NGIs jordfaglige kompetanse har vi
konsentrert vår innsats om metoder og teknikker
som kan utføres in situ og bygger på utnyttelse
av jordens fysiske, kjemiske og biologiske
egenskaper. Følgende metoder og tema har vært
undersøkt:
- Elektrokinetikk
- Bioventilasjon
- Behandling av
grunnvann
- Biologisk
nedbryting av olje og tjærestoffer
- Behandling av
sedimenter
Spesielt innen
biologisk rensing av olje og tjærestoffer i
grunnen har vi utviklet en kompetanse og teknikk
ved NGI som er i fronten internasjonalt. Metoden
er tilpasset norske forhold gjennom
laboratorieforsøk og opprensing i full skala på
flere forurensede lokaliteter. Opprensing i
havner inkluderer håndtering av store volumer
forurenset masse. En metode for stabilisering og
deponering i sjønære deponier ved bruk av
steinfyllings barierer har blitt utforsket i
laboratoriet, og ser ut til å være en
miljømessig effektiv løsning.
Nytteverdi
Da NTNF (nå NFR)
bevilget midler til dette programmet i 1992, var
fagområdet forurensning i jord og grunnvann lite
utviklet i Norge, og det hadde begrenset
prioritet i samfunnet. Dette hadde sin årsak i
begrenset kunnskap om faget og at tilgangen på
uforurenset tomteland var god. I den foregående
perioden hadde omstruktureringen i industrien
etter den langvarige vekstperioden etter krigen,
ført til en rekke nedleggelser av anlegg, men
gjenbruk av disse områdene hadde ikke startet .
Utviklingen innen opprydding av forurenset grunn
var i gang i mange av de europeiske landene og i
Nord Amerika, og referanser til flere store
prosjekter forelå.
Siden 1992 har det
vært en betydelig utvikling innen forurenset
grunn ved at universitetene har tatt opp temaet i
sin undervisning, NFR har satt i gang flere
programmer og myndighetene har etablert
handlingsplaner og veiledrer samt sterkere
oppfølging av enkeltsaker.
Kombinert med en klar konjunkturoppgang og med
det økt aktivitet i utbygging blandt annet
innenfor samferdsel og bygging generelt, har
arbeider og bygging i forurenset grunn blitt et
sentralt tema også i Norge.
NGI har gjennom denne perioden på 5 år og med
basis i dette SIP prosjektet, utviklet avdelingen
for grunnforurensning fra å være fem personer
til tolv personer og bygd opp et laboratorium med
muligheter for å utføre alle typer
modellstudier og kjemiske analyser knyttet til
FoU virksomhet. Som vist på følgende figur har
oppdragsmengden økt kraftig i perioden, og
overstiger klart de krav NFR knytter til sine
bevilgninger til Strategiske Institutt
Programmer. Vår kompetanse innen dette feltet
fremstår i dag blandt den fremste i landet, og
på noen felter er vi i forskningsfronten
internasjonalt.
Vi mener også at myndigheter og andre aktører
også har hatt nytte av utført FoU arbeid.

Organisering av prosjektet
Hoveddelen av
forskerinnsatsen har vært utført ved NGI. Det
har også vært samarbeid med både norske og
utenlandske institutter. For å ivareta
målsetningen med programmet har planer,
fremdrift og resultater blitt fremlagt for en
styringskomite som har bestått av:
Tone Gengenbach,
NFR
Harald Solberg, SFT
Bernt Malme, Hydro Aluminium
Karstein Lied, NGI
Kaare Høeg, NGI
Samarbeidende
vitenskaplige institusjoner har vært Institutt
for Geologi, UiO, NLH og Sintef kjemi Oslo. Det
har vært to doktogradstudier knyttet til
programmet utført av Gijs Breedveld ( NGI) og
Panangiotis Dimakis, og tilsammen seks
hovedfagstudier.
Alle arbeider er
rapportert og titlene er gitt i referanselisten i denne
rapporten. Hver av de tre nevnte hovedtemaene er
oppsummert i egne rapporter. Gjennom hele
programmet har resultatene blitt presentert på
relevante konferanser og i tidskrifter.
|